ArtAlaMex : 2014

søndag 21. desember 2014

God Jul!

Takker for i år med en noe eldre julehilsen.
Vi sees i det spesielle året 2015. Godt nyttår!
Kun tusj.

torsdag 11. desember 2014

Bjørn vs. Bjørn

Penseltusj/Tusj+digitalt på papir.

torsdag 4. desember 2014

Great mistakes!

Dyptrykk som ikke spankulerte helt etter planen,
men som beholdt en viss sjarm likevel.

onsdag 26. november 2014

For my bro

Acrylics, glow-in-the-dark acrylics, spraypaint and acrylic markers on canvas.

+ some digital magic.

torsdag 20. november 2014

I dunno...

Tusjpenn/tusj

torsdag 13. november 2014

Tegninger, tegninger...

Tusj på papir.

onsdag 5. november 2014

Rom-mannen logo

Tusj og digital fargeleggings.
Er så glad i hue/saturation funksjonen (Ctrl+U)

i Photoshop.

torsdag 30. oktober 2014

Massiv Dongery hyllest!

Short (rough) English summary at the bottom.

Så var det tid for utstilling hos Norske grafikere for tegneseriekollektivet Dongery.
Utstillingen hadde tittelen "Hvorfor tuter du på barn?" og hadde et kaotisk kontorlandskap som et tematisk bakteppe. Her var det grafikk på veggene, videoinstallasjoner og objekter i pappmaché på gulvet. Det er nemlig ikke bare tegneserier som er Dongerys fagområde. Bendik Kaltenborns produksjoner har kanskje vært mest synlig i kulturfeltet der han blant annet har laget plakater, forsider og albumcovere (Todd Terje) som bærer hans særegne strek. Flu Hartberg kan også trekkes fram som både barnebokforfatter og skaperen av Fagprat. Kollektivet oser av talenter med skapertrang på tvers av sjangere. Noen av de 6 medlemmene av Dongery har også bloggen og miniserien Høssing kommune som prosjekt. Denne utstillingen ville jeg altså få med meg fra starten av, og jeg fant til min store glede ut at mange flere ønsket det samme. Lokalet ble stappandes fullt.

Dongery, Hvorfor tuter du på barn, utstilling 2014, Norske grafikere

Grunnlaget for min fascinasjon av Dongery-gjengen ble etablert i 2002, da jeg møtte dem under tegneseriefestivalen Raptus i Bergen. Der satt 3 av dem ved et campingbord og solgte svart/hvitt-fanziner for 25 NOK. Pengene ble oppbevart i en gummistøvel som sto på bordet. Jeg ble umiddelbart OBS på denne uvanlige salgsteknikken og kjøpte et eksemplar. Da festivalen var over og jeg endelig fikk tid til å bla i sidene, ønsket jeg at jeg hadde kjøpt flere.

T.V. Fanzinen jeg kjøpte i 2002. T.H. Fanzine jeg kjøpte i 2012.

Det som gjør Dongery-kollektivet spesielt for meg er måten de eksploderer i trynet ditt, med uttrykk som oser av intelligent humor. En form for sær og Intern humor som er så fryktløs, løssluppen og presis, at man selv ønsker å bli et medlem av dette kollektivet. Ihvertfall for min del. Samtidig har de et internasjonalt preg over sine visuelle fremstillinger. Teknikken deres er så god at disse produktene godt kunne vært oversatt til hvilket som helst språk, og likevel vært relevant, både i grafisk fremstilling og innhold. Dongery har holdt koken siden (så vidt jeg vet) slutten av 90-tallet, og de har hele tiden hatt tiltro til sine skråblikk på samfunnet, humor og kunstnerisk eksperimentering. De har vært kompromissløse i sin frihet, og det er ekstremt gledelig for meg å se, at de nå med tiden får en formell anerkjennelse for arbeidet som er lagt ned.

Åpningstale ved Stortingspresident Olemic Thommessen.

Dongery er på mange måter et unorskt fenomen. Her hvor tegneserier ofte er preget av strenge normer og uskrevne regler, sprenger Dongery grensene for hva som bør bli tatt på alvor. Med utstillingen hos Norske Grafikere er det en glede å observere hvordan publikum er tilbøyelig til å ta denne levende, og (faktisk) krevende kunstformen til seg. Jeg og mange andre kan kanskje se dette samarbeidet som rein morro, og en aktivitet som har så snevert nedslagsfelt, at man kan avskrive det som en koselig hobby. Likevel har Dongery evne til å dele alt sitt tankegods uten filter. Noe som åpner for et stort kreativt landskap man kan bevege seg i, med eller uten ledsager. At akademia/kunstinstitusjonene griper dette innholdet med en faglig neve, og gir Dongery en teoretisk klapp på skuldra, gir meg større tro på sjangeren her i landet. Dette kollektivets økende popularitet gir meg også større tro på mine egne særheter, og jeg vil dermed ønske Dongery all mulig lykke til på veien.

http://www.dongery.no/

Dongery is a norwegian collective that emphasize creative freedom and a democratic approach towards art. They opened their exhibition entitled (roughly translated) "Why do you honk at children?" at Norske Grafikere 30/10-2014. My fascination for this group began when I met them during the annual comic festival Raptus in Bergen in 2002. I bought a fanzine that captured my imagination and have inspired me artistically since then. Dongerys approach towards comics is fresh, and has a clear foundation in art as a whole. Even if their works seem messy and hard to grasp, it still contain an aesthetic and humorous edge. They have expanded the possibilities for what comics should be, and what the public and theoretics will embrace as an fullworthy artform. Since the beginning (I believe it was in the late 90s) several members of Dongery have had success with their individual projects. Success I applaud across the Norwegian borders.